Litt om åpenhet

PA240117.JPG

Det har vært mitt tankespinn i dag, er jeg for åpen om ting? Er det egentlig veldig lurt å ytre seg om alt hodet mitt surrer seg fast i?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen ganger kan man lett treffe nerver hos andre mennesker og i dag har vært en sånn dag. Jeg blir alltid like overrasket hver gang jeg kommer over mennesker som ikke tåler å høre eller ikke liker å prate om visse temaer. Det er ikke det at jeg synes det er spesielt leit, det er bare så rart. Jeg er et menneske som lett kan prate om det aller meste, ingenting er for kleint, pinlig eller privat. Sånn har det jo ikke alltid vært, men et steg på veien så tror jeg det snudde og nå kan jeg prate om alt fra fising fra vaginaen til arrene jeg har på armen. Helt uten å føle meg ukomfertabel. Jeg tror kanskje at jeg ikke bryr meg, om dere skjønner? Jeg bare tenker, alt vi er i denne verden er mennesker og alt rundt er naturlig. Sex er naturlig, følelser er naturlig, psykisk helse er en del av oss. Hvorfor skulle vi ikke da kunne prate om det?

PA240116.JPG

En av grunnene til at jeg kanskje tar ting lettere til sinns er måten jeg har bearbeidet mine egne tanker fra da jeg psykisk syk. Noe av det som har hjulpet meg og fortsatt gjør, er nemlig det å prate om det. Si det, ytre det, prate om det. Jo oftere jeg prater om noe som har vært vanskelig før, jo lettere til sinns blir jeg om akkurat det temaet. Det er vel kanskje en måte å «ufarliggjøre» følelsene som en gang var.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tror det beste man kan gjøre om man sitter på mange vanskelige tanker er å bare prate om det. Eller du kan skrive om det, hehe. Jo lenger man holder ting inne, jo verre blir det. Så baller det på seg enda flere ting og plutselig så sitteru du der med en psykiater å griner ut alle tårene du har i kroppen. Stol på meg, been there done that.

Hehe, jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette her. Jeg tror egentlig jeg skrev dette fordi en av workawayerne i dag fortalte meg at jeg var veldig uhøflig i dag, joa.

Okei, så får dere den historien også. Det var så sykt kaldt i natt at jeg sov med klær, noe som er uvant for meg. Jeg sover alltid kliss naken(så vet dere det). Uansett. Jeg våknet i 2-3 tiden av noe jeg tror var nærmest et heteslag, jeg var så sykt varm. Plutselig var alle klær borte og søvnen startet å komme tilbake. Som sikkert mange andre så bevegde jeg hendene rundt omkring på kroppen i en døsende tilstand til jeg ender opp ved skrittet. Hehe, nei jeg var ikke på vei til å ha en runde med meg selv. Jeg bare strøk meg selv helt uskyldig nedentil til jeg oppdaget noe helt uventa. Jeg kjente noe rart og fikk take på det og bragte det ut i lyset. I hånden min var det en crusha død edderkopp. YESS. Den hadde kost seg i underlivet mitt. I underlivet mitt. Forunderlig nok så var jeg ikke i sjokktilstand, tvert i mot, jeg bare børstet den ned på gulvet og lukket øynene.

Anyways, jeg fortalte dette til de andre workawayerene i dag tidlig. De fleste synes det var helt hillarious, men hu ene da, hu synes jeg var uhøflig. Så ja, det er vel derfor jeg lurte på om jeg kanskje er for åpen om ting, hehe.

Nå skal jeg hive meg ut på en joggetur så får vi se om jeg kommer nærmere noen konklusjon.

Snakkes!

 

 

 

Legg inn en kommentar