lufter hjertet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ikke vært så aktiv i det siste

Heisann 🙂

 

Jeg har ikke klart å blogge eller være aktiv på instagram i det siste og det er fordi jeg har følt meg så innmari tom og ensom. Jeg klarer ikke å gi av meg selv på en genuin og ekte måte om jeg ikke har det bra. Men herregud, jeg blir så oppgitt av meg selv fordi jeg har det jo veldig bra. Jeg kunne faktisk ikke hatt det bedre. Så hva er det jeg egentlig syter om? Vel, av og til så opplever jeg en storm av følelser uten forvarsel. De er kjente og kjære og jeg treffer på dem i ny og ne.

Jeg har derfor under de siste dagene virkelig prøvd å gå under med kniven for å prøve å finne ut av hvorfor jeg føler det jeg føler. Sannheten er en samlet røre av mye og den er ikke pen. Den er heller ikke noe jeg tar lett på å dele, men jeg tror jeg får det bedre med meg selv med å skrive det, dele det, ytre det. Hvem vet, kanskje følelsene slutter å skremme livet av meg så jeg kan fortsette med dette spennende livet jeg har fremfor meg?

PA100421.JPG

jeg har et stort savn

Jeg tror at hovedårsaken til at jeg nesten kronisk føler meg ensom og har et stort savn, skyldes omsorgssvikten jeg opplevde som barn og tenåring. Det å vokse opp med en alkoholiker av en far var ikke akkurat et sjakktrekk. Jeg har dessverre flere minner av Pappa som blir hentet av politiet enn at vi hadde det fint sammen. Det at jeg valgte å avslutte forholdet til Pappa i en ung alder har jeg alltid sett på som et godt valg, men i dag tenker jeg at jeg gav opp Pappa. Jeg burde ha stått i det, hjulpet ham, men jeg var jo bare et barn.

En annen årsak til denne røra er ganske sår og kan få meg til å begynne å grine på sekunder. Noen ganger så skammer jeg meg over å i det hele tatt tenke på det. Mamma flyttet til et annet land da jeg fortsatt gikk på videregående og ble boende der i et par år. Så dere kan jo tenke dere, tenåring, alkoholiker som far og så drar Mamma. Det er noe av det tøffeste jeg har opplevd. Akkurat der og da så klarte jeg ikke å utrykke hva jeg følte om det, tror rett og slett at jeg var i sjokk.

Jeg ønsker ikke å sette Mamma i et dårlig lys, det er jo tross alt mange sider av en sak. Vi gjør alle ting vi ikke er stolt av, og jeg kan LETT rekke opp hånda. Tiden har nok leget sår, men det er klart at noe fortsatt gjør vondt. En ting er sikkert, jeg er så uendelig takknemmlig for å ha Mamma i livet mitt i dag. Hun er sterk, vis og støttende til at jeg velger å gjøre. Jeg ser veldig opp til henne til tross for alt.

Jeg er glad i deg Mamma.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tiden leger sår

 

Så var det sagt.

 

 

 

 

 

 

 

Legg inn en kommentar