Jeg er ikke så glad i hjembyen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har aldri følt at jeg har passet inn

Jeg leste et sted for mange år siden at Henrik Ibsen ikke var så særlig fan av sin fødeby, Skien. Hvorfor vet jeg ikke men jeg kan si at jeg føler med han. Jeg har aldri følt meg hjemme her, aldri følt at jeg har passet inn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Henrik Ibsen

Hvorfor? Nei det er vel kanskje mange år med mobbing på barneskolen og ungdomskolen som har skylden for det, hehe. Den følelsen av å ikke være verdt noe henger dessverre fortsatt igjen hver gang jeg besøker byen. Usikkerheten og den ekstremt dårlige selvtilliten jeg hadde under tiden jeg bodde her kommer pustende i nakken på meg, hver gang.

Jeg blir jo litt forvirret, jeg er jo bra sterk og glad i meg selv nå. Jeg har nettopp bodd 1 år i Lofoten som har vært helt nydelig, selvtilliten og troen på meg selv er ganske bra, men når jeg kommer hit så får jeg nesten frysninger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«så, så det går over»

Det at minnene av en vond tid fortsatt preger meg den dag i dag er bare enda et eksempel på hvor skadelig mobbing er. Jeg gjennomgikk 3 år på ungdomskolen med harde psykiske utfordringer, jeg kan spesielt huske jeg gråt veldig mye etter skolen i 9-klasse. Er det flere som kan huske følelsen av å konstant tro at stemmer bak ryggen din er drittprat om deg? Nei, du gjør ikke det? Fint for deg da.

Jeg tror at mye av årsakene til at jeg vergrer meg til å besøke Skien er fordi jeg ikke har tatt et ordentlig oppgjør med mobbingen. Jeg husker at når det stod på som værst og jeg tok saken til ledelsen fikk jeg bare «så, så det går over», etter det begynte jeg å tro på at det var meg det var noe galt med. Akkurat nå overlever jeg uten å oppsøke alle mobberne å fortelle hvor komplette idioter de var på ungdomskolen, MEN jeg har sendt en bok om mobbing til en av de. Jeg undrer litt om vedkommende har lest den, hehe.

Heldigvis gjorde jeg som Henrik Ibsen og «flyktet» til andre steder. Det tok nå litt tid før jeg fant steder som gav meg tilhørighet og glede, men jeg fant dem. Derfra startet prosessen med å bygge meg selv opp til et nogen lunde okei menneske. Tiden har nok grodd mange sår, men det har vært igjennom ambisiøse drømmer, venner og livsglede at jeg har funnet meg selv.

Når alt dette er sagt så må jeg få si at Skien by virkelig er i voksemodus. Jeg fryder meg over hvor mye som skjer her og jeg gleder meg til å se hva utviklingen har gjort med byen om noen år. Kanskje det på sikt kan bli en by jeg kan trives i?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

vi snakkes kanskje senere Skien

Jeg liker ikke klisjer,

men jeg er blitt sterk og det hadde jeg ikke vært uten mobbingen.

 

 

 

Legg inn en kommentar